Tankespinnerens smerte

Livstørst Kryp
Stundom svimmel
Det tomme blikk
Mot en sjelløs Himmel

En målløs grunn
Som mødig sved
Angsten puster tungt
Bak den dypeste fred

Fra denne stund
Hvor alt føles jævelig
Fra denne stund
Hvor alt føles feil

Stirre og tale
Natten har gått i dvale
Øve på gjerninger
For at sannhet skal bestå
I en gjenlydsløs ødemark
Som er oppdratt til å misforstå

Fra denne stund
Hvor alt føles jævelig
Fra denne stund
Hvor alt føles feil

Den fordømte tvang
Å se seg selv smile falskt (i et jævla speil)
Bak jernsmidde vegger
Kontrasten mellom da og nå
En gammel dyd som ingen
Lenger kjenner navnet på

Gjennom byens mørke skinn (løp i sirkler)
Rundt egen forventning
Klinge seg til den tapte sak
Det er dødens tyst mellom alt og ingenting

Prøver å lære
Å sette spor
Ting er aldri
Slik man tror

På offerets alter
Der hvor flokken støter ut
Du som alle kan unnvære
Ulykkesfuglens siste overlast
Det som best i motgang læres
For å gi liv til en beksvart avgrunn
Og forme den i eget bilde