Død og pine

Ho skulle æiller meira komma heim,
Æiller meira setta sine bein tebake der
Men romantikken e så god
I tillegg gjekk det trøll i ord

Elt'n sa og elt'n gjorde,
Og tenkte på ved kjøkkenbordet
Reiste seg upp færr å ta affære,
Nå fekk det briste eller bære
Ho sprang fort ved huset te Per
Og tenkte med seg sjøl det som skjer det skjer
Plutselig var elt ho kunne høre,
Ei stemme som hviska ho i øre

Død og pine, spring færr livet

Han hadde slutta heilt å tru
På at det noko gång ville snu
Ei anna veg
Ein som heda e så sjuk
Og sofan e så god og mjuk
Så satt'n der i sitt fengsel,
Kjende på sorg og lengsel
Grue ting ... nå er det rett før han stupar
Ein ny ide var tent: kanskje skulle ein bli meira utadvent
Men plutselig så bankar det på dynna
Og så hør han ei stemme som nynna

Død og pine, spring færr livet

Ho gjekk så stille omkring, ho sa jo ingenting,
Ikkje et ord
Tålmodigheta e så skjør
Ihvertfall med dårlig humør
Var det nok å bli mishandla,
Det siste slaget hadde landa
Æiller meir hos han i forvaring,
Det var på tide med ei åpenbaring
Ho brant garasjen ned
Og haika med ei fremmed te Olsen Kafé
Det var som om ho vakna ifrå koma,
Det var ei stemme som ljoma

Død og pine, spring færr livet