Melankoli

Det var aften han gikk langs havet
Det var måneskinn mellom skyene
Stenene raget opp over vannet
Mystisk som hav-mennesker
Det var store hvite hoder som smilte og lo
Noen oppe på stranden andre nede i vannet

Og hun som gikk ved hans side
Så ut som en havfrue
Med blanke øyne og hennes utslåtte hår
Skinner gyllent i lyset fra horisonten
Men hun er jo ikke her men langt vekk
Og det er jo ikke måneskinn