Ved Alltings Ende

å ø æ
Å Ø Æ

Fra innerst i livet
har jeg søkt det
som ligger bortenfor tid.
Utenfor de mange og de få.

Mitt blod er spilt på steingrunn
Mitt håp er spredt blant virvlende stjerner
Min sjel er en veldig hall havori fossiler vandrer
og speilglass taler med rungende røster

Tolv vinger omkranser mitt fall
Strødde asker dekker min verdslighet
De som knyttet en utstrakt
hånd fra jordsmonnen mot et veldig intet.
Den tomme himmelen som
lyste ned på en verden
av fossiler og glass.
I ferden møtes vi i sirkler og bølger.
Vi er to, selv om vi er ikledd nye navn.

Ved alltings ende forenes vi i intet.