Sinclairvise

Herr Sinclair dro over salten hav
Til Norig hans kurs monne stande
Blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav
Der vanket så blodig en panne
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
Ved Romsdals kyster han styrte til land
Erklærte seg for en fiende
Han fulgte fjorten hundre mann
Som alle hadde ondt i sinne
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
De skjændte og brente hvor de dro frem
All folkeret monne de krenke
Og oldingens avmakt rørte ei dem
De spottet den gråtende enke
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
Barnet blev drept i moderens kjød
Så mildelig det enn smilte
Men ryktet om denne jammer og nød
Til kjernen av landet ilte
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
Og baunen lyste og budstikken løp
Fra grande til nærmeste grande
Og dalens sønner i skjul ei krøp
Det måtte herr Sinclair sande
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
De bønder fra Vågå Lesja og Lom
Med skarpe økser på nakke
I bredebygd tilsammen kom
Med skotten ville de snakke
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
Frem bønder frem i norske menn
Slå ned slå ned for fote
Da ønsket seg skotten hjem igjen
Han var ei rett lystig til mote
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede
Ei noen levende sjel kom hjem
Som kunne sin landsmann fortelle
Hvor farlig det er at besøke dem
Der bor i blandt Norigs fjelde
Vel opp før dag
De kommer vel over den hede