Hamløypar

Ytst på berget står ho
Som kan å stille
Stormen med handa
Mane havet til ro
Tøyme dei ville
Veglause landa

Susar liksom ei ørn
Ut imot skjera
Einsam i blået
Streifar kanskje som bjørn
Brei over herda
Så sjeldan å skode

Løynd som fisken i hav
Ei mellom mange
Småe på jorda
Kvar ber vegen din av
Du som kan fange
Lynet og tora?