Skjærgårdsø

Nu glider båten mot skjærgårdsjøen
En ø i havet med grønne strander
Her lever blomster for ingens øyne
De står så fremmed og ser meg lande

Mitt hjerte blir som en fabelhave
Med samme blomster som øen eier
De taler sammen og hvisker selsomt
Som børn de møtes og ler og neier

Her var jeg kanskje i tidens morgen
Som vi spirer av, en gang at finne
Jeg kjenner duften igjen fra fordel
Jeg kjemper med tid, et gammelt minne

Mitt øye lukkes, en fjernе sinnsing
Har lagt mitt hode ned til minе skulder
Så tetner natten inn over øen
Og havet buldrer, nirvanas hulder