Et sted under himmelhvelvet

I skyggen ligger jeg innunder treet og drømmer om alt og ingenting
Fra kysten kjenner jeg duften av saltvann
Solen varmer også godt her under himmelhvelvet
I hagen vandrer jeg inn mellom planter og hekken som vokser til himmelen
Gamle statuer fra den gangen verden var frodig
Dens ekko gir ennå mening og sparker hardt i fra seg
Kanskje vi har vært her for lenge siden?
Alt virker så kjent og hjemlig for meg
Våre røtter er som stier som leder tilbake til det sted som føles vel innunder himmelhvelvet