Slaktereika

Han sitter og venter p offer, visitt,
Sitter bak bleke ruter.
Han venter p ubudne, fremmede skritt,
Venter p nabofolk, futer.
Bakom str eika mot vinterbl mne
Som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, hne,
Vandringsmann som bekjent.
Hengt etter bena med stltrd og hamp
I Slaktereika i brynet.
Den mrkegr kvelden, spor etter kamp,
Det ddsdmte, blodige synet.
Kuttet for bl,
Hengt for trke.
Dmt til d
I blendende mrke
Han mter deg stille ved grnet port
Med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
Han preger og merker reviret.
Eika str sortmalt og evig,
Prydet med kropper og dd.
Stendig, uvisnelig, evig,
Kontraster mot rtnende kjd.