Jeg faller

Høyt deroppe står jeg i tiden
I den grønne vakre og varme
Sterke trekronen i hvite skyer
Omgitt av de vakre og vennlige få
Jeg faller
Helt ned
Høyt deroppe står jeg i tiden
I toppen av verdenstreets krone
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden
Ned i det bunnløse tomme og tidløse
I fallet endrer treets bark form
Grener og kvister løv og nøtter
Farrer forbi meg i voldsom fart
Røttene og marken nærmer seg
Tiden min renner bort og ned til et annet sted
Inn i døden ut fra døden
Inn i livet ut fra livet
Nedover og over elven
Som ingen kilde har
Inn i mørket ut fra mørket
Inn i kulden ut fra kulden
Gjennom tiden ut fra tiden
Derinne hvor guddommene smiler
Jeg drikker fra glemselens elv
Ror tørrskodd over hatets hav
Seiler med vinden i ryggen
Til maktenes ende begynnelse og mening