Steminen Fra Taarnet

En ukjent stemme kalte
Fra tårnet hvor ingen bodde
Fra bortenfor skogen
Hvor intet levde
Et rop i drømmen så skjønt
Som stemmen til dronningen av natten
Vi våknet og så månen
Delvis dekket av dystre skyer
Det var kaldt og vått
Paa vår ferd inn i riket
Av ufødte tanker
Endelig kan vi se hva som kalte
For vi fulgte den stemmen in natt