Fragmenter Av En Fortid

En død verden
Aldri før har jeg sett den slik
Mang en konge har jeg sett krones,
Hvis riker jeg sett seg reise,
For senere å falle for nye konger
Og deres riker.
Men aldri dette.

Jeg står i ruinene av slottet.
Ensom. Forlatt.
Hvor jeg enn omkring meg ser,
En der bare flammer og røyk;
Ferske minner etter det store slaget.
Ensom, men ikke alene.
Langt oppe i nord
Kan en skikkelse skimtes
Er min tid kommet?